Norsk idrett blir dyrere og dyrere

Sport

Norge er et land hvor det er stort fokus på idrett men til hvilken pris? Folket er bevisst mer enn noen gang at trening er nødvendig for en sunn livsstil og medlemskap på et idrettslag skaper tilhørighet. Norsk idrettsforbund har en sterk posisjon i dagens samfunn hvor det satses på toppidrett, treningsglede, mestring og fellesskap blant befolkningen. Forbundet har endret seg mye siden det først ble opprettet. På denne tiden var det skapt med et politisk mål om å styrke det norske forsvaret, og ikke med tanke på folket generelt.

Vinteridretter

Det sies at nordmenn er født med ski på beina og det kan på en måte gjenspeiles i den store interessen nordmenn har for vinteridrett som for eksempel langrenn, skihopp og slalåm. Allerede i 1879, ble det holdt en konkurranse i skihopping, kombinert med langrenn. Det var faktisk første gang i verden en slik konkurranse ble holdt. Til og med i periodene uten snø, kan du se nordmenn suse forbi på rulleski på veiene.

En av grunnene til den store interessen er at Norge er et land med mange fjell og lange vintre med mye snø. Folk har tilgang på mye naturområder og det lages stadig nye løp og stier som kan benyttes av alle. Det finnes historisk bevis på at ski eksisterte i Norge allerede 3000 år f.Kr. På denne tiden var ski et veldig viktig framkomstmiddel om vinteren, da det var mye raskere enn å gå til fots. Ski har altså vært en del av det norske folkets liv lenge, og selv om det finnes mer effektive transportmidler i dag, har ski fortsatt en kjær plass i norske hjerter. Et eksempel på dette er at mange norske familier har som tradisjon å stå på ski i påsken og ferien er ikke komplett uten.

Det er kostbart

Dessverre er ikke alle barn med på idrettslag selv om de har lyst. En av grunnene til at noen barn ikke får denne muligheten er de stadig økende prisene for medlemskap og alt annet som hører til. Det sies at barneidrett er et fellesprosjekt hvor blant annet forbundet, trenere og foreldrene må dele på ansvaret for at hjulet skal gå rundt. I de siste årene kan det oppleves som om foreldrene får mer og mer ansvar for den økonomiske biten. Mange sliter med å betale for klær, utstyr og turer som inngår i det å kunne delta i laget. Barn som har dårligere utstyr enn andre barn føler at de ikke er bra nok, og forskjellene på prislappene mellom middelmådig og profesjonelt utstyr er store. Dyre turer til utlandet er heller ikke snille med lommeboken, men de som ikke deltar risikerer å bli utestengt fra gruppen sosialt. Turer er dessuten en fin måte for barn å dyrke sine vennskap og øve på å være selvstendig. I tillegg til alt dette er Norge et land hvor det er viktig å kle seg etter været. Spesielt i idretter som krever å være utendørs, er ungene avhengig av å ha skikkelige klær som beskytter mot vind, vann og kulde, og som er samtidig lett å bevege seg i.

Frustrerte foreldre kontakter stadig Norges Idrettsforbund (NIF), da de sliter med å gi barna sine muligheten til å delta i idrett. Forbundet har prøvd å sette i gang ulike tiltak for å hindre at prisen blir for stor, men mange familier finner det fortsatt vanskelig å få til. Mest sannsynlig finnes det enda flere som sliter med samme problem enn bare de som melder ifra til NIF. Mange vil nok oppleve at å innrømme økonomiske problemer ikke er lett og mørketallene er store. På grunn av det store utbyttet med å drive sport og være en del av et idrettslag, er det ingen foreldre som vil nedprioritere dette. Men å ha flere barn som starter med idrett er det nesten nødvendig med et forbrukslån for å dekke alle utgiftene og samtidig få budsjettet til å strekke til. Og det ser ut til at foreldrene er forventet å rett og slett få det til hvis ungene skal få fortsette – les mer.

Norge har en flott kultur for sport og idrett som promoterer god helse og fellesskap. Noen grunner til dette kan være landets naturmangfold og historie, og et sterkt fokus på det å nyte aktivitet og se på det som noe gøy, heller enn å friste med premier. Det har dessverre vist seg at å være en del av dette koster stadig mer og mer, og det ser ikke ut til at situasjonen bedrer seg noe særlig i fremtiden. La oss håpe at dette ikke ødelegger for de fine tradisjonene og at Norge opprettholder en god idrettskultur.

Norge har annet enn bare vinteridrett

Men det er ikke bare vinteridrett som er stort i Norge. Fotball, håndball, basketball, sykling og jogging er bare noen eksempler på aktiviteter nordmenn setter pris på. Norske fotballspillere og fotballag er kanskje ikke de beste i verden, men den store interessen og moroa idretten bringer befolkningen viser godt at det handler også om andre ting enn bare å vinne i sport. Brødrene Ingebritsen har bidratt til at Norge har løftet seg opp i sommeridrett også, med flere oppnådde medaljer i distanseløp de siste årene.

Toppidrett er også vel utbredt her i landet, og de som ikke satser like høyt heier gjerne på sine yndlingsutøvere på TV-skjermen. Det er nemlig ikke uvanlig å se ski VM på storskjermen i lunsjen på norske arbeidsplasser. I tillegg er treningssentre godt tilgjengelig overalt og styrketrening har blitt ekstremt populært blant nordmenn gjennom tidene. Særlig kvinner har vist økt interesse i å trene styrke og mange har prøvd seg på det de siste årene.

Sport er altså en stor del av Norges kultur og mange har en eller annen form for forhold til det. Men de siste årene har det vært vanskeligere å velge fritt mellom idretter du vil være en del av. Økonomisk belastning for privatpersoner blir større og større for hvert år, både i medlemskap og utstyr. Spesielt for foreldre er det vanskelig å få budsjettet til å gå opp, og mange blir tvunget til å skuffe barna sine.

Tidlig interesse

Interessen for sport og idrett i Norge starter allerede i barneskolen. Mange barn blir medlemmer i ulike idrettslag og fortsetter gjerne med dette gjennom skoleårene. Frem til du er 12 år, har du muligheten til å være medlem av et såkalt barneidrettslag. Her legges det vekt på å skape aktivitetsglede hos barn, så det å kunne trene barn kommer foran det å være ekspert i idretten. En slik innstilling kan være en av grunnene til at barn motiveres til å fortsette med en idrett når de blir eldre også, og virkelig satse på å bli flinke.

Det finnes også tilbud for ungdommer, selvfølgelig. Idrettslag for ungdommer åpner opp for at de unge kan være ledere innenfor laget, trene, dømme og være styremedlem. Det legges også til rette for at ungdommene kan satse på å bli toppidrettsutøvere hvis de ønsker å satse på det. Her tilrettelegges det for unge som vil engasjere seg og skape seg erfaringer. Å utdanne seg i sport og idrett er heller ikke noe problem i Norge. Det finnes idrettsfag på videregående skoler og det er til og med mulig å studere idrett og sportsvitenskap på universitetsnivå. Studenter i Norge har også fine muligheter til å utøve sine yndlingsidretter mens de studerer.

De fleste universiteter og høyskoler i Norge er omringet av treningstilbud, idrettslag, foreninger og klubber. Slike medlemskap gir studenten mulighet til å bli veldig god og muligens bli toppidrettsutøver, men de gir også en sjanse til å engasjere seg i styret, noe som presenterer seg fint på CV-en. Om du vil, kan du faktisk holde på med idrett hele livet, enten som forsker, trener, utøver osv.

Det er mange grunner til at nordmenn starter med idrett allerede som barn, og de viktigste er kanskje fordi det er en fin form for fysisk aktivitet etter skoletid, barna får seg flere venner og knytter sterke bånd med sine jevnaldrende. Særlig på ungdomsskolen fremstod det at i 2017 var det en kraftig økning i antall barn som drev med en sportsgren eller hadde ønske om det. Norge er det eneste landet i verden som har faste bestemmelser og rettigheter som fungerer som retningslinjer på hvordan barneidrett skal være. Disse sier blant annet at alle barn har rett til å delta på organiserte idrettsaktiviteter, uansett barnets etniske bakgrunn, livssyn, foreldres kjønn, seksuelle orientering, funksjonshemning og vekt/fysiske utvikling. Dette har sikret en inkluderingskultur, som bidrar til at over en halv million barn i Norge er fysisk aktive gjennom hele året.

Å være medlem av et idrettslag har visst seg å være en stor arena for sosialisering i Norge og barn som ikke kan delta kan føle seg utenfor. Norske idrettslag er nemlig veldig gjennomførte, og de fokuserer ikke bare på selve idretten men også at barn skal få en mestringsfølelse og lære seg viktige verdier. Idrett er også en trygg arena for aktivitet etter skolen, og foreldre som jobber overtid eller har unik arbeidstid kan slappe av og vite at barnet deres er i trygge hender.